Da bøndene gjekk over frå sjølvbergingsøkonomi til salsjordbruk, endra bygdene utsjånad. Nye maskiner som mekaniserte fleire arbeidsoppgåver på gardane blei tatt i bruk og jordbruket blei såleis meir effektivt. Jordskiftelovene som kom i 18xx og 18xx gav folk løyve til å skifte gardar og jord. Dette førte til at bønder dyrka på større samanhengande jordstykke i staden for teigar rundt omkring.
Slåmaskina var ei oppfinning som hadde svært mye å seie for det norske landbruket. I løpet av første halvdel av 1900-talet gjekk mekaniseringa av landet i ei rivande utvikling, enda Noreg på den tida var eit av dei fattigaste landa i Europa.
Slåmaskin
Gruvedrift
- Viktige stader: Ulefoss, Røros
Ulefoss er eit av dei eldste industrisamfunna i Noreg. Vasskrafta og mogleiken for å fløte tømmer i Bandakvassdraget gav grunnlag for tidleg industrialisering. Allereie på 1500-talet hadde Ulefoss oppgangssager. På 1600-talet starta Holden Jærnverk, det som seinare skulle bli Ulefos Jærnverk. Det mineralrike Fensfeltet skaffa malm for jarnproduksjon. Fleire århundre med dolomittutvinning varte frå 1650 til 1929, så blei gruvedrifta nedlagt. I perioden 1953 til 1965 blei det utvunne søvitt og dolomitt i Søvefeltet. Tyskarane hadde også begynt med eit søvittprosjekt på Ulefoss under krigen, men kom aldri heilt i gang. I det siste er det blitt retta fokus på thoriumførekomsten i Fensfeltet, noko som er aktuelt fordi thorium kan nyttast i atomkraftindustri. http://no.wikipedia.org/wiki/Ulefoss
Fabrikkar
Dei første maskindrivne fabrikkane kom på midten av 1800-talet. Desse var tekstilfabrikkar i Bergen og Christiana. I løpet av siste halvdel av 1800-talet begynte dei å utnytte norsk jarn for å lage maskiner til fabrikkane. Dei bruka mye norske råvarer, som trelast og fisk. Langs kysten blei det starta hermetikkfabrikkar.
Vasskraft
Tidleg på 1900-talet begynnner nokre bygder å produsere elektrisitet av vasskraft. Det var vasskrafta som skapte det moderne Noreg. På den tida kunne ikkje straumen fraktast over særleg store avstandar, så energikrevjande fabrikkar vaks fram i dei same bygdene. I Sauda er smelteverket eit godt døme på det. I bygder som Sauda og Odda blei industristader med klassedelt samfunn. Dei hadde arbeidarklassen, bøndene og overklassen.
- Viktige stader: Sauda, Odda, Svelgen
Vasskraft (bilete henta frå www.marklandrelicense.com)
Mekanisering i landbruket
Da bøndene gjekk over frå sjølvbergingsøkonomi til salsjordbruk, endra bygdene utsjånad. Nye maskiner som mekaniserte fleire arbeidsoppgåver på gardane blei tatt i bruk og jordbruket blei såleis meir effektivt. Jordskiftelovene som kom i 18xx og 18xx gav folk løyve til å skifte gardar og jord. Dette førte til at bønder dyrka på større samanhengande jordstykke i staden for teigar rundt omkring.Slåmaskina var ei oppfinning som hadde svært mye å seie for det norske landbruket. I løpet av første halvdel av 1900-talet gjekk mekaniseringa av landet i ei rivande utvikling, enda Noreg på den tida var eit av dei fattigaste landa i Europa.
Gruvedrift
- Viktige stader: Ulefoss, RørosUlefoss er eit av dei eldste industrisamfunna i Noreg. Vasskrafta og mogleiken for å fløte tømmer i Bandakvassdraget gav grunnlag for tidleg industrialisering. Allereie på 1500-talet hadde Ulefoss oppgangssager. På 1600-talet starta Holden Jærnverk, det som seinare skulle bli Ulefos Jærnverk. Det mineralrike Fensfeltet skaffa malm for jarnproduksjon. Fleire århundre med dolomittutvinning varte frå 1650 til 1929, så blei gruvedrifta nedlagt. I perioden 1953 til 1965 blei det utvunne søvitt og dolomitt i Søvefeltet. Tyskarane hadde også begynt med eit søvittprosjekt på Ulefoss under krigen, men kom aldri heilt i gang. I det siste er det blitt retta fokus på thoriumførekomsten i Fensfeltet, noko som er aktuelt fordi thorium kan nyttast i atomkraftindustri.
http://no.wikipedia.org/wiki/Ulefoss
Fabrikkar
Dei første maskindrivne fabrikkane kom på midten av 1800-talet. Desse var tekstilfabrikkar i Bergen og Christiana. I løpet av siste halvdel av 1800-talet begynte dei å utnytte norsk jarn for å lage maskiner til fabrikkane. Dei bruka mye norske råvarer, som trelast og fisk. Langs kysten blei det starta hermetikkfabrikkar.Vasskraft
Tidleg på 1900-talet begynnner nokre bygder å produsere elektrisitet av vasskraft. Det var vasskrafta som skapte det moderne Noreg. På den tida kunne ikkje straumen fraktast over særleg store avstandar, så energikrevjande fabrikkar vaks fram i dei same bygdene. I Sauda er smelteverket eit godt døme på det. I bygder som Sauda og Odda blei industristader med klassedelt samfunn. Dei hadde arbeidarklassen, bøndene og overklassen.- Viktige stader: Sauda, Odda, Svelgen
http://historievg3p.cappelendamm.no/c361452/sammendrag/vis.html?tid=371000
http://no.wikipedia.org/wiki/Industrisamfunn#Industrisamfunn_i_Norge
http://www.stavanger.kommune.no/publikum/Divsvg.nsf/SVGbyhistorie/892526B404239DA0C12568E30035B790?OpenDocument&referer=byhistorie&sub=3
Kjelder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sl%C3%A5maskin